Et tog med hundre mennesker om bord sporer av togskinnen og det på et punkt hvor de er på vei inn i en tunnel. Heldigvis sier jeg da. For denne ulykken kunne ha fått langt alvorligere konsekvenser enn økonomisk for NSB.

For denne togulykken utenfor Hell kunne raskt ha fått en helt annen utgangspunkt om avsporingen hadde funnet stede noen hundre meter før den faktisk sporet av. En katastrofe med en lykkelig avslutning etter min mening.

Nå står det frem en jente på 11 år og forteller hvordan hun opplevde den ulykken, men det jeg lurer på er når skal NSB og jernbaneverket begynne å sikre toglinjene som går ute i distriktene. For slike ulykker som dette hører en svært sjeldent om på det sentrale Østlandet.

Denne nesten katastrofen som med så mange andre bør snart begynne å virke som advarsler mot norske togmyndigheter og for ikke å snakke om regjeringen som sitter med midlene til å gjøre ferdselen med tog i distriktene sikrere. Det virker nesten som om det blåses en lang vei i sikkerheten utenfor det sentrale Østlandet.

For når vi bor i et såpass rikt land som Norge så bør vi ha råd til å ha en sikkerhet rundt offentlig transport som forhindrer de fleste ulykkene av en slik art som vi fikk se tidligere i dag. For hvorfor skal vi til en hver tid spinke og spare på de enorme skatteinntektene som vi har?

Heldigvis så gikk det bra denne gangen. Ingen ble alvorlig skadet, tror faktisk ingen ble skadet i det hele tatt på grunn av denne avsporingen. En får samtidig håpe at togtrafikken er tilbake til det normale så raskt som mulig. Noe som er viktig siden vi nå er inne i en veldig travel reisetid. Hvor alle skal hjem etter hvert.

Rex Herba, aktiv potenshjelp for menn, 1 kapsel er nok. Klikk her

Nå har også dommen i ankesaken til dem blitt annonsert. Torsdag den 3 desember så vil tribunalet komme med utfallet av de siste ukers prosedering. Selv om det er en del spenning rundt selve annonseringen av dommen så trenger en ikke å være synsk for å kunne se hva den blir.

Jeg er ganske så sikker på at utfallet av ankerunden vil være skyldig på alle tiltalepunkter. Dette til tross for at det har kommet mange hardt slående detaljer i saken. Jeg er ganske sikker på at både tribunalet og aktoratet drives av økonomiske hensikter.

For selv om aktoratet har tonet ned sine hårreisende påstander og utsagn i denne runden så er jeg i meget sterk tvil om at dette på noen som helst måte vil påvirke tribunalets standpunkter rundt skyldspørsmålet. I de kongolesiske myndigheters øyne så er de skyldige.

Selv om en skulle ønske at myndighetene klarte å se forbi hudfarge og økonomiske hensikter så er jeg ganske så sikker på at utfallet av ankesaken vil bli den samme som selve rettssaken mot de to nordmennene. Skyldige og dømmes til døden for diverse usakelige tiltalepunkter.

Det en kanskje kunne håpe på var at en fikk se en utgave av norske myndigheter som reagerte sterkere mot måten norske borgere blir behandlet av en stat som Kongo. At det i etterkant av domsavsigelsen også kom kraftige reaksjoner fra vår regjering og storting.

Men igjen så er ikke norske myndigheter mest kjent for å reagere mot urett som nordmenn blir utsatt for. De velger heller å se den andre veien og skjerme den verdiløse ryktet vårt om å være humane og snille. Et land som griske personer kan utnytte på det groveste.

Vinn 3000 kr. til å kjøpe julegaver for!

Men heldigvis så er det ikke lenge til jeg setter kursen mot mer tropiske og varmere strøk. På den måten så får jeg kortet ned ventetiden til våren og jeg får en flott og varm vinter med på kjøpet. Så jeg regner med at jeg blir å kose meg på stranden og i gode temperaturer mens resten sliter seg igjennom snø, slaps og is. Selvsagt skal jeg sende mine varmende tanker tilbake til Norge.

Det som for min del kanskje er litt frustrerende er at jeg ikke rakk å komme meg ut på tur før den første snøen kom til Nordmøre. For dette hadde jeg faktisk et lite håp om. Enkelt og greit på grunn av at vinteren her i området er langt i fra stabilt. Vi har gjerne en dag med snø, en dag med regn og flere dager med slaps og is. Noe som ikke er den optimale værføringen for en som meg.

Men jeg kan dessverre ikke gjøre noe med dette. Vinteren har kommet også til denne flotte lille byen. Eneste jeg kan gjøre nå er å innse det og fortsette hverdagen som vanlig. Selv om jeg blir å være ute betraktelig mindre enn det jeg har vært den siste tiden. Enkelt og greit på grunn av at jeg ikke kan fordra vinteren og det som følger med årstiden.

Vet jeg høres negativ ut akkurat nå, men jeg misliker vinteren såpass mye at jeg ikke klarer å se den store gleden ved at snøen har kommet. Hadde det vært opp til meg så hadde vi hatt sol og sommer året igjennom. Gjerne med noe variasjon i temperaturen, men om jeg skal få oppleve noe slikt så må jeg nok finne veien til mer tropiske himmelstrøk. Slik som for eksempel Peru.

Det eneste positive som jeg ser i dette er at barna nå etter hvert har noe å leke i. At når snøen etter hvert har lagt seg så har de et eldorado å leke i. Lage snømenn, bygge snøhuler og ha snøball kriger. Da om snøen legger seg skikkelig selvsagt. Noe som er en et must for små barn som ønsker ut å leke i snøen.

Det er utrolig hvordan forventningene har en tendens til å bygge seg opp når en går rundt å venter på at noe stort skal skje. Slik som den turen jeg nå skal ut på. Reiser nesten på den andre siden av jorden for å møte ei jente som jeg har blitt kjent med på internett. Ja jeg vet hvordan det ser ut og at det er en urasjonell handling.

Men hva skal en så gjøre? At hun bor i Peru skal ikke forhindre meg i å følge følelsene mine. Jeg har blitt utrolig glad i denne jenta som heter Empita Molina og jeg er heller ikke villig til å la muligheten til å bli lykkelig sammen med henne passere meg. Ja for hun er ei utrolig flott jente.

Da sikter jeg ikke bare til hvordan hun ser ut, men også på måten hun er på. Hun er smart, morsom, søt, spennende og for ikke å snakke om eksotisk. Har jo alltid hatt sansen for jenter i fra Sør Amerika, men hadde ikke trodd at jeg skulle havne i denne situasjonen. Ikke at jeg klager av den grunn. Heller det tvert motsatte.

Så her sitter jeg med noe som føles ut som om jeg har tusenvis av sommerfugler i magen som strever etter å komme seg ut. Jeg våkner om natten etter å ha drømt om reisen til Peru og tiden som vi i første omgang skal være sammen for å bli bedre kjent. Vi skal være sammen en hel måned, fire utrolig uker sammen. Hvor vi skal føle på våre følelser og bli bedre kjent.

Å ha en slik døgnrytme som jeg har for tiden er noe som tærer på. Enkelt og greit på grunn av at når jeg har for lite med søvn så vil det automatisk gå utover de oppgavene som jeg har på hverdagene. Som for eksempel jobben min, bloggen min og familien min. Jeg ønsker å være engasjert, men det blir vanskelig når jeg går i underskudd av søvn og hvile.

Men jeg skal ikke klage. For jeg vet at om 14 dager så setter jeg ut på en reise som kan forandre hele livet mitt. For finner vi tonen like godt i det virkelige liv som vi har gjort over msn, mobiltelefonen og så videre så har jeg ei jente som jeg vil tilbringe livet mitt sammen med. Ei flott jente som får meg til å føle meg veldig spesiell. Har blitt sykt glad i denne jenta nå.

Samtidig så er det ikke enkelt når en våkner etter å ha sovet et par timer for så å være lys våken. Slik at en må stå opp for å koble av. Det blir liksom ikke nok søvn og hvile ut av det. For jeg får heller ikke slappet av og blundet når jeg kommer hjem i fra jobb om ettermiddagen heller, men som sagt skal ikke klage. Jeg har store ting i vente for meg.

Det som er så utrolig med denne kvelden er at det omsider er helg igjen. Noe jeg så absolutt sårt trenger nå. For kroppen og hjernen er så definitivt sliten etter en lang uke med unormalt mye press i henhold til resultater og slike ting. Men hva kan jeg egentlig si? Jeg har valgt yrket selv og om sant skal sies så trives jeg med den jobben som jeg gjør.

Dette er en helg som uten tvil skal nytes til det fulle, men så er det også en av de aller siste før jeg går av med en måned lang ferie. En vel fortjent ferie om du spør meg. Ikke bare har jeg jobbet som en helt igjennom de siste 18 månedene, men jeg har heller ikke hatt en skikkelig ferie siden jeg begynte på Proffcom.

I mellomtiden så skal jeg bruke helgen til å komme meg etter den lange og ekstremt krevende arbeidsuken som jeg nå har lagt bak meg. Heldigvis for min egen del så ser det faktisk ut som jeg har klart å nå de reviderte målene som jeg satt meg for måneden. Etter at 3 hele uker ble ødelagt på grunn av sykdom. Så når alt kommer til alt så kan jeg ikke være noe annet enn utrolig fornøyd.

Så til alle der ute i det langstrakte landet Norge som akkurat har tatt helg så får jeg ønsker dere en riktig god en. Må den bli slik som dere hadde tenkt den skulle bli da dere gikk ut av dørene på jobben. Samtidig så er min oppfordring til alle mine kjære lesere at dere er forsiktige og ikke utsetter dere for noen unødvendige farer. God helg folkens og nyt den med måte.

Nå er ikke jeg normalt sett en overtroisk person, men når en ser hvordan denne helgen har blitt innvidd så må en nesten begynne å lure på hva som er i vente de neste to dagene. Hvilke ulykker og katastrofer som vil inntreffe i løpet av de neste 48 timene. Jeg ser i alle fall fremover med noe spenning og håper at denne helgen som alle andre helger går over uten helt de store tapene av menneskeliv.

Selv hvor mye en ønsker at en helg som dette skal passere så stille og rolig som overhodet mulig er så er det dømt at det skjer slike hendelser som dette. Til og med lille Norge slipper ikke unna ulykker og katastrofer av forskjellig art. Jeg regner med at vi allerede har hatt flere bilulykker som ikke riksavisene i Norge har funnet tid eller plass til å skrive om. Slikt er det bare.

Jeg sitter i alle fall her med et lite ønske om at norske aviser ikke fylles opp med slike saker som dette igjennom helgen. At de neste to dagene passerer foruten de helt store tragediene. Selv om det nå er vanskelig, ettersom at vi allerede har fått oppleve en større togulykke i nabolandet vårt Russland, men igjen så betyr ikke det at en slår i fra seg håpet om en rolig og fredelig helg.

Det som er så trist når en leser om togulykken i Russland er at mange mennesker mistenkes å ha omkommet i ulykken samtidig som at det hintes meget sterkt om at det kan være terrorister som står bak at toget sporet av sporet. Om det er riktig det vg.no nå skriver så gjør det saken bare enda mer tragisk. Jeg bare håper at tallene på de omkommene blir så lave som overhode mulig. En tragisk hendelse på en flott fredag.

2010 Veggkalender med bilder Gratis – Gi en gave dine venner og familie vil sette pris på – Velg forskjellige bilder for hver måned – Legg til tekst, selv på enkelt datoer – Velg startmåned og år –Klikk Her-

Da samtidig finne en god og brukevennlig løsning. Jeg ønsker samtidig å gjøre bloggen min mer kommersiell. Men en ting er sikkert. Jeg blir ikke å forandre noe av det innholdet på bloggen min selv om jeg nå har byttet leverandør av selve bloggplattformen. Innholdet på bloggen min vil være like åpenhjertig og like ærlig som mine lesere har vært vant til igjennom de to årene jeg har drevet den personlige bloggen min Håvar Krane. For jeg er kanskje mest kjent for den mannlige bloggeren som skriver om absolutt alt.

Uansett om det er av fellesskapets interesse eller ikke. Problemet er at jeg kan ikke forandre den jeg er. Jeg er en person som ikke er redd for å skrive om sine følelser, erfaringer, tanker og slike ting. Å være så åpen som jeg har vært har falt meg like naturlig som det er å spise mat, drikke og puste. Så den delen vil nok bli en fortsettelse på. Nå som jeg er på trappene til å sette ut på min livs reise så ser jeg ingen grunn til å forandre på noe av dette. Kanskje det blir mindre kommentering i media. Det er kanskje den store forandringen, men den delen har jeg ikke tenkt så nøye igjennom enda.

Selv om tanken har slått meg et par ganger. Ikke at jeg føler meg presset til å slutte med det, men har et bitte lite ønske om å skape meg en mer fast gruppe med lesere. Å ha lesere som besøker bloggen min fordi dem setter pris på innholdet. At mine lesere setter pris på min åpenhet, ærlighet og min måte å ordlegge meg på. Selv om min måte å skrive på og innholdet i bloggen min til tider tydeligvis har provosert enkelte av mine besøkende.

Med dette så ønsker jeg vel egentlig å åpne min nye blogg og ønske mine lesere hjertelig velkommen til mitt lille hjørne her i den enorme internett verden. En verden som er fylt opp med mye rart og for ikke å snakke om daglige overraskelse. Håper dere setter pris på den jobben som jeg gjør med bloggen min og de forandringer som har blitt gjort. jeg håper at denne bloggen vil bli like innholdsrik og forklarende som den jeg nå har avsluttet på blogspot.com.